Finn eriksen

Finn Eriksen – Wikipedia

Finn Eriksen (født 17. juni 1937, død 4. mars 2020) var en norsk trompetist og orkesterleder, kjent fra flere pop-innspillinger fra 1960-tallet og fremover.

Trompetisten Finn Eriksen er død – Dagsavisen

5. mar. 2020 — Trompetisten Finn Eriksen er død. MINNEORD: Finn Eriksen er død, 82 år gammel. Bare The Beatles forhindret ham fra å ha en nr. 1-hit i 1965.

Han skal også ha vært med på rundt 1.000 innspillinger som studiomusiker.

Finn Eriksen – Lappland – Hits Norge

26. aug. 2021 — Eriksen var først og fremst en habil jazztrompetist, en sjanger han alltid vendte tilbake til ved siden av egne og mer kommersielle utgivelser.

Som far, så sønn – Aftenposten

Som far, så sønn

18. mar. 2002 — Finn Eriksen er trompetisten som ble popstjerne med slageren “Lappland” i 1965. 130000 solgte eksemplarer og førsteplass på alskens …

At sønner går i fars fotspor, er vel ikke uvanlig. Men litt spesielt blir det når far er Norges ukronede trompet-konge i 40 år – Finn Eriksen.

Finn Eriksen – 3 roller i norsk næringsliv – Proff

Proff.no gir deg rolleinformasjon om Finn Eriksen. Se hans roller (3) og relasjoner (1) i næringslivet – og hvilke bransjer Finn Eriksen er aktiv i.

finn eriksen foto | Velkommen!

Sommeren 2021 gikk vi til innkjøp av hytte som ligger ved Bjønnes i nærheten av Porsgrunn. Hytta var opprinnelig bygget i 1948, påbygget og «modernisert» i …

Sommeren 2021 gikk vi til innkjøp av hytte som ligger ved Bjønnes i nærheten av Porsgrunn. Hytta var opprinnelig bygget i 1948, påbygget og «modernisert» i 1986, og med hovedsakelig trehvitt ble det behov for en god del maling. Les mer her. ISHOCKEY Det har blitt mange ishockeybilder i løpet av årene, og her finnes…

Finn Eriksen – Norsk kunstnerleksikon

E.s arbeider er preget av solid håndverk og saklig holdning overfor oppgaven. Hans tidlige arbeider viser en litt tørr naturalistisk stil.

E.s arbeider er preget av solid håndverk og saklig holdning overfor oppgaven. Hans tidlige arbeider viser en litt tørr naturalistisk stil. I 1950-årene utførte E. flere monumentale verk hvor han viste større frihet og selvstendighet. Dette kommer særlig til uttrykk i Frihetsmonumentet på Torget i Narvik (1956), hvor en stor, enkel kvinneakt står i klassisk stilling og danner en svak skruebevegelse opp mot armene og barnet som sitter på hennes skulder.